Moon over Bourbon Street,

En velkjent blueslåt fra New Orleans får stå som dagens overskrift. Den samme gata lå i høst under vann i flere uker. Menneskene i byen, vesentligst fargede fattige, fikk ikke hjelp fra de amerikanske styresmaktene før det var for sent for mange. Hvor mange som måtte bøte med livet grunnet styresmaktenes sendrektighet, det får vi aldri vite, vel iallefall ikke så lenge Mr. Cowboy-Bush holder i tømmene.

Men månen skinner fortsatt, også over Bourbon Street og alle andre steder iverden. Den første månen i dette avsnittet er en førjulsmåne fra Fløan på Skatval. Den andre er en førjulsmåne fra Mijas Costa og det er ganske nøyaktig fem år mellom de to fotografiene. Jeg synes å se at den siste rødmer litt, kan det være på grunn av alle dumheter vi mennesker har begått de siste fem årene? Nyttårsforsetter tror jeg ikke noe særlig på, men jeg kan allikevel love at førjulsmånen neste år ikke skal behøve å rødme overfor det jeg har gjort det siste året.


Avslutter med et sitat fra Aksel Sandemose:

"Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betydd for andre, men sjelden får vi vite det i tide."

Sjelden betyr ikke aldri - heldigvis - , men vi må huske og fortelle andre at de betyr noe for en.

Nada mas.