Dette er fra nettavisen:

Miss Universe solbrent i Bergen

Normalt blir ikke folk solbrent i Bergen i april. Men dagens 18 bergenske varmegrader var nok til at Mona Grudt fikk kjenne steken. Se bilder fra moteshowet.

Av Farid Ighoubah

Mona Grudt, Miss Universe fra 1990, var booket inn som konferansier til moteshowet på Torgallmenningen i dag. Hun var ikke i byen mange timene. Hun kom med fly i dag tidlig og etter et par timers jobbing bar det av sted til Flesland for å fly tilbake til Trondheim. En ting hadde hun imidlertid fått med seg: solsteken i vår-Bergen.

– Jeg har blitt solbrent!
– Det var varmt og deilig her i dag, kanskje for varmt. Jeg har blitt solbrent!, sier Grudt og ler i hast på vei til taxi.

Selv om hun ufrivillig ble mer rød enn planlagt, og at Bergens-oppholdet ikke varte så lenge, satte hun pris på å være i byen.

Bergen en flott by
– Dere bergensere har en flott by. Det kommer så tydelig frem når solen skinner. Showet på Torgallmenningen var helt fantastisk. Det var masse folk og mye liv. Dumt at jeg ikke kunne være her lengre, men jeg må hjem til barna mine, men jeg har svært lyst å komme tilbake, sier Grudt.

Herman Friele på catwalken
Et av høydepunktene under dagens show var da ordfører Herman Friele viste seg frem på catwalken. Ikke den fødte modellen, men ingen kan ta fra ham at han er sporty. Skjønnheten Grudt roser Friele.

– Dere har en sporty ordfører. Han var jo flink, sier Grudt og smiler.

Tidligere hadde Bergen et fotballag som var byens stolthet.... nå er det kjempestort at det kommer ei trønderjente som vant en missekonkurranse for 16 år siden.... og at sola skinte samtidig!!!! (Og så merkelige navn de bergenske journalistene har fått!!!)

www.sol.no




Holder meg der igjen selv om jeg har skiftet startside. Sol sin startside er alt for fjortisaktig for meg, men jeg er av og til innom. Dette var dagens store spørsmål:

Din mening

Har du tatt årets første utepils?
og med svarmuligheter Ja, Nei eller Drikker ikke øl.....

Hvor viktig er det å vite den slags? Om noen vil vite det, så tar jeg min første "utepils" 1. januar (hvert år) og den siste 31. desember (også hvert år). Så derav kan man trekke den enkle konklusjon at Jan, ja han har tar to utepils hvert år.....

Nada mas.

- Vestlig korsfarerkrig
Verdens mest ettersøkte mann vil ha Muhammed-tegnerne utlevert til rettsforfølgelse og straff.

Ja, slik skriv startsiden Sol.no på sin forside. Det vitner blant annet om usedvanlig liten innsikt. For hva var vel korsfarerne? Jo, kristne krigere som sloss for kristendommen! Så nå skal altså denne Bin-Laden begynne å sloss for kristendommen i vesten? Hva slags journalister er det vi har i Norge? Dette er bare enda et bevis på at "den femte statsmakt" er en gjeng no-brainers! Dette er typisk boulevardavisjournalstikk og folk leser slikt og tror på det!

De siste ukene har det vært ramaskrik fordi en komiker brente noen sider av Bibelen, men vi alle vet jo at det er flere mennesker i Norge som leser VG enn det er folk som leser Bibelen og det er da allitid helt OK å bruke VG under vedskiene når man skal fyre opp i ovnen eller peisen.... og det gjør folk glatt, selv om de tror på alt som står i VG men ikke på halvparten av det som står i Bibelen....

Men, stakkar Bin-Laden, han har bare en gammel nesten ubrukelig båndopptager til bruk for å meddele verden sine synspunkter, kan ikke en "rik onkel" la ham få et skikkelig videokamera .. eller i det minste en bedre mikrofon og noen halspastiller?

Nada mas

no e de' bærre å sykl te' toget

Stjørdal stasjon kaijn me rætte kalles stasjonen førr dæm syklende, ætte at deijnn nye sykkelparken på'e nærast' e ferdig.

PLASSER NOK: Steinar Lindberg og Jernbaneverket kaijn gi syklende togkunder hjertelig velkomst ved Stjørdal Stasjon i vår, me ny, romslig sykkelparkering.

Tå: Line M. Finnøy Bakken

– Ja, dæm de' passe førr kaijn gjærn sætt igjæn bil'n heim og kåmmå syklende te' toget, sej Steinar Lindberg frå Jernbaneverket. – de' ska være sykkelplasser nok. No som de' først bli' gjort nå me sykkelparkeringen, bli' de' gjort reinhækla, slik at de' forhåpentligvis ska holde nån år framover. Her bli' de' ætte kvart plass te' støggmang. Aill stativene e itj montert ennu. Entreprenøren vart itj heilt ferdig før vinteren, men tar fatt igjæn me de' første. Planen e at ailjt ska vårrå på plass te' 15 mai.

Bilparkering e de' vær' me ved Stjørdal stasjon. De' råder te' tider kaos, og bilister som itj finner plass må oinnersøk utaførr stasjonsområdet. Lindberg sej haijnn itj veit ta te' nån konkrete planer frå Jernbaneverket sin side, som kaijn laus' bilparkeringsproblemet. Stjørdal kommune hi grublet ein del på problemet, og ordføreren lansere no ein løsning på vestsiden tå jernbanesporet.

Bæst å sykl

førr dæm som bor nærast e de' kanskje like godt å sætt igjæn bil'n heim i vår. Dæm nye sykkelstativene ved stasjonen invitere i aill fall te' de'.

De' e anlagt ein bred sti me heller og kantsteiner frå Innherredsveien og innover i jernbaneparken. Langs stien bli' de' sykkelparkering på begge sider. Plena hi vorte ein del mijnner, men Lindberg sej de' va' einast mulighet førr å rydd opp i sykkelkaoset ved Stjørdal stasjon.

– Stjørdalingan e et syklende folk, og de' e om å gjør og legge te' rætte så kundene e nøggd, sej Lindberg.

Hva i all verden var nå dette for blog????

Joda, man kan få nyhetene på trøndersk om man vil... tilmed her i Spania. Ikke helt perfekt trøndersk, men ganske arti. Man går bare til denne sida http://www.odalizer.com/ velger hvilket nettsted man vil oversette, i dette tilfellet var det Stjørdalens Blad og vips så kan man le litt ekstra.

Nada Mas

Det er ikke alltid....


at ting er slik de ser ut som de er.

I dag på vei til kiropraktoren krysset jeg en bro i retning mot Los Boliches. Mot meg på andre sida kommer to av østens kvinner, sannsynligvis av kinesisk opprinnelse, hånd i hånd slik kjærester ofte går. Javel, tenkte jeg, det kan vel så være da, men da de kom nærmere så jeg at den ene nok var betydelig yngre enn den andre, så det var vel mor og datter da. Det er veldig vanskelig å aldersbestemme østens folk, især kvinnene. Akkurat i det de passerte meg hørte jeg at de snakket rent svensk; stockholmsk! Så dette er bare enda et tilfelle hvor ting slett ikke er slik de ser ut til å være.
En gang i vinter da det regnet, tok jeg bussen hjem. Jeg hadde gått på og satt meg da det kom to unge tenåringsjenter inn og satte seg bak meg. Den ene mistet pengepungen sin på golvet ved siden av meg og jeg tok den opp og leverte den til henne. Hun takket aller vennligst på engelsk og jeg svarte selvfølgelig på engelsk. På vei oppover mot Las Lagunas fikk jeg en bred informasjon på norsk om erfaringene de hadde gjort med kjærestene sine.... de var vel overbevist om at jeg var britisk eller noe annet og slett ikke kunne forstå et ord norsk.

Nada mas

For syv år siden skrev jeg dette:


Fra radioen lød en av de fæle låtene fra "Eriksen", søsknene med de forferdelige stemmene, de simple melodiene og de naive tekstene.
Jeg satte på en CD med Verdis's musikk og til Slavekoret tørket jeg kroppen etter dusjen.
Hun skulle komme om ca en halv time, så jeg hadde ikke all verdens tid. Hun hadde virket så opprømt i telefonen, - ventet hun noe ekstra i kveld?
To flasker Concha Y Toro, Cassillero el Diablo, "fra djevelens kjeller", var allerede åpnet og sto klar. Hun kunne få et glass mens jeg stekte ferdig biffene, - indrefilet av elg! De ble dyre, javel, men intet er for mye for hennes kjærlighet.
Jeg kledde meg til Celeste Aida med Nikolov som solist. Forventningene i musikken satte seg i meg, - ny after-shave og bodylotion, - je følte meg vel, varm og lidenskapelig.
Bearnaisesausen måtte være perfekt, - hun elsket en god bearnaise, - denne var nesten hjemmelaget, lyste som solsikker og duftet av frisk estragon.
Othello, andre akt, barytonen Popov var dramatisk. Jeg peprer biffene, litt dramatisk ble de også!
Bakepotetene var ferdige, sto bare i ovnen og holdt varmen, - kryddersmør med frisk rosmarin, kunne det bli bra nok?
Polerte vinglassene litt ekstra, byttet til mørk grønne servietter, de sto fint til broccolien og den gylne bearnaisen. Hun la ikke alltid merke til detaljene, men bemerket alltid når de manglet….
Backe-Gabrielsen var allerede tilstede. Han skulle ikke komme før til kaffen, men var alltid tidlig ute. Backe var alltid en intern spøk oss imellom, som en slags god venn som måte være der en gang i blant.
La Traviata; - Violetta sang med lengsel, - mon tro om hun hadde lengtet like mye som meg den siste uken?
Jeg danderte på rosene, - rettet litt på en som hang litt med hodet, kanskje skulle jeg legge den fineste på tallerkenen hennes? - Ja! Det ble flott, en dyprød, nesten burgunder "Hanne", perfekt utviklet, - dette måtte bli bra!
Finalen fra Aida andre akt, - jeg ryddet bort skittentøyet fra badet, tørket av speilene og hadde på litt ekstra after-shave på håndleddene, klokka? Hvor var den, jo der, hun kunne komme i hvert øyeblikk!
Jeg slo opp temperert vin i to glass, denne sødmefylte chilenske vinen, med fylde som en kvinnes blomst og ange av sommer og hete netter i nattergalens rike.
Tenoren Nikolov igjen, parkerte selveste Pavarotti i bakgården med sin La Donna é Mobile fra Rigoletto
En hvit Mercedes rullet inn på gårdsplassen, Airport Taxi, den mobile donnaen var hjemme!