Gamle hus
forsvinner fort fra de urbane strøk på Costa del Sol. Dette var inntil få år siden hovedbygningen til en bondegård. Det ligger i dag ved en rundkjøring og har motorveien rett ved siden av. På de gamle jordene bygges kjøpesenter på kjøpesenter. Nabohuset, det også et gammelt pittoreskt andalusisk hus forsvant plutselig i sommer, før jeg rakk å fotografere det.
Jeg vet ikke om det finnes noen institusjon som tilsvarer den norske riksantikvaren her i Spania. Jeg ser med sorg på at mange bygninger som i seg selv representerer spansk kultur rives og erstattes av stål/glass og betongkonstruksjoner som slett ikke er noen fryd for øyet, snarere tvert i mot.
Spanjolene er ellers dyktige til å ta vare på tradisjoner, de har sine ferias med sang, dans og musikk, de har sine prosesjoner, i sær rundt påsken og de tviholder på sin gamle tyrefektingstradisjon og kaller det kultur. Men bygninger og tradisjonell byggekunst er på vei ut. "Noen" har penger nok til å gi et tilbud på den gamle eiendommen som eieren ikke klarer å avslå. Jeg venter på at noen som har penger skal oppdage verdien av å bevare også denne delen av historien og kulturen.
Jeg kan forstå et det er mange som vil glemme eller ta avstand fra kulturen og det påtvugne levesettet francotiden bragte, men den tiden er også en del av Spanias historie og den tiden var også med å skape det Spania vi har i dag. Den tiden forsvinner ikke selv om man lukker øynene for den.

Nada mas.