Pata Negra - verdens mest eksklusive skinke

om middelhavsmat av mmmat.no

"Pata Negra er uten tvil en av verdens beste og mest eksklusive skinker. Den serveres i små skiver og spises rå. Gjerne sammen med rustikt brød og kald spansk sherry, eller et glass fyldig rødvin. Den er spesielt populær som forrett.

Iberico
Smaken er delikat, vill og søt, og kommer blant annet av iberico grisens spesielle kosthold. Grisene lever vilt i sør Spanias eikeskoger, og lever hovedsaklig av eikenøtter.

Iberico grisen er sjelden, og lever meget godt beskyttet. Iberico er den eneste grisen som avles i det fri i Spania. Avl og produksjon er underlagt strenge regulasjoner. For eksempel er det ikke tillatt å ha mer enn 15 griser p.r. hektar land. Dette begrenser følgelig produksjonen av Pata Negra.

Navnet 'Jamon Iberico' er beskyttet, og kan bare brukes på skinke av iberico gris. Pata Negra lages av iberico grisens bakbein.

Av utseende er iberico grisen liten og brun, med sorte klover. Derav navnet, Pata Negra som betyr nettopp 'sorte klover'.

Grisen stammer opprinnelig fra Middelhavets forhistoriske villsvin, og det sies at det spesielle mikroklimaet i de spanske fjellene i Andalucia og Extremadura er ideelle for eikenøttene som iberico grisen lever av.

Kvalitet
Den beste Pata Negra skinken kalles og merkes 'Pata Negra de Bellota'. Skinke merket Bellota er fra gris som hele livet har levd på en diett av eikenøtter. Dette er også skinke med lang tørke og modningstid, gjerne 30 til 36 måneder. "


Dette var et klipp fra en matblogg om det som står på bordet mitt i kveld. Hos oss har etterhvert blitt en tradisjon med skinke og juleøl på lillejulaften. Her i Spania er det ingen tradisjon på juleøl, så man må finne en god erstatning og den beste heter Mahou Negra, en litt søtlig bokkøltype, altså tilnærmet norsk juleøl men mørkere og kanskje noe vørterølsmak også.
Pata Negra-skinken er vel godt nok beskrevet overfor, men jeg skylder å gjøre oppmerksom på en aldeles fortreffelig rød vin med samme navn, altså Pata Negra og da er det Gran Reserva 1995 eller 1997 man skal se etter. En smaksoplevelse i stil med skinken og det er vel derfor de har fått tillatelse til å bruke navnet. Denne julen skal det ikke være vinen Pata Negra som skal på bordet men derimot Marques de Caceres Gran Reserva 1994...... Må nevne at jeg på jakt etter den rette vinen til årets julekveld hos min vinforhandler fant en Faustino I Gran Reserva 1962 som sjarmerte meg en smule.... men den kostet 105 Euro... (neste gang noen spør hva jeg ønsker meg til fødselsdagen min, vet jeg hva jeg skal svare... en vin som ble laget da jeg var 16 år!)

Nada Mas

VÅRRES JUL

Vi skjønt det når a Tante Anna kom
Og rundvaska i kvart einaste rom
Og vi ungan vi vart påkledd og sendt ut
Det lukta grønsåp overalt te slut
I stua gikk a mor og bynnt forander
Vi glodd på engla, stall og raud girlander
Og julestjerna brann som hu ha brinni
Vi kleiv opp fer å sjå ka som va inni


Sjå snø'n han ligg så fin og kvit
No kjem det hest og slea hit
Hør bjella hi så fin ein klang
Og linge-lange-ling-lang-lang

Og slaktar'n kom med tingan sin i'n sekk
Vi ungan vi sprang ut og gjømt oss vekk
Men vi klemt oss framved husnåva og kjeik
Og haurd at grisen Margido han skreik
Så traska vi i beina på 'om far
Ned kjellartråppa men da fikk vi svar:
- (Ehemm) Ølet skjemmes hvess dokk kjem fer nære!
Vi skjønt at brukbart maltøl va en ære

Sjå snø'n han ligg så fin og kvit
No kjem det hest og slea hit
Hør bjella hi så fin ein klang
Og linge-lange-ling-lang-lang

Så kom a Märtha Dala og bakt goro
Hu fortælt oss eventyr og spas og moro
Og mjølstøvet sto rundt a' som ein filt
Vi ungan vi åt deig og ha det gildt
Så kom juletreet inn og vi forsto
No va det like før det falt te ro
Alt spennanes va slutt, no skull vi vaskas
Og pyntas på og snakkas te og daskas

Sjå snø'n han ligg så fin og kvit
No kjem det hest og slea hit
Hør bjella hi så fin ein klang
Og linge-lange-ling-lang-lang

Moon over Bourbon Street,

En velkjent blueslåt fra New Orleans får stå som dagens overskrift. Den samme gata lå i høst under vann i flere uker. Menneskene i byen, vesentligst fargede fattige, fikk ikke hjelp fra de amerikanske styresmaktene før det var for sent for mange. Hvor mange som måtte bøte med livet grunnet styresmaktenes sendrektighet, det får vi aldri vite, vel iallefall ikke så lenge Mr. Cowboy-Bush holder i tømmene.

Men månen skinner fortsatt, også over Bourbon Street og alle andre steder iverden. Den første månen i dette avsnittet er en førjulsmåne fra Fløan på Skatval. Den andre er en førjulsmåne fra Mijas Costa og det er ganske nøyaktig fem år mellom de to fotografiene. Jeg synes å se at den siste rødmer litt, kan det være på grunn av alle dumheter vi mennesker har begått de siste fem årene? Nyttårsforsetter tror jeg ikke noe særlig på, men jeg kan allikevel love at førjulsmånen neste år ikke skal behøve å rødme overfor det jeg har gjort det siste året.


Avslutter med et sitat fra Aksel Sandemose:

"Det hender at vi plutselig får vite hva vi engang har betydd for andre, men sjelden får vi vite det i tide."

Sjelden betyr ikke aldri - heldigvis - , men vi må huske og fortelle andre at de betyr noe for en.

Nada mas.

Gamle hus
forsvinner fort fra de urbane strøk på Costa del Sol. Dette var inntil få år siden hovedbygningen til en bondegård. Det ligger i dag ved en rundkjøring og har motorveien rett ved siden av. På de gamle jordene bygges kjøpesenter på kjøpesenter. Nabohuset, det også et gammelt pittoreskt andalusisk hus forsvant plutselig i sommer, før jeg rakk å fotografere det.
Jeg vet ikke om det finnes noen institusjon som tilsvarer den norske riksantikvaren her i Spania. Jeg ser med sorg på at mange bygninger som i seg selv representerer spansk kultur rives og erstattes av stål/glass og betongkonstruksjoner som slett ikke er noen fryd for øyet, snarere tvert i mot.
Spanjolene er ellers dyktige til å ta vare på tradisjoner, de har sine ferias med sang, dans og musikk, de har sine prosesjoner, i sær rundt påsken og de tviholder på sin gamle tyrefektingstradisjon og kaller det kultur. Men bygninger og tradisjonell byggekunst er på vei ut. "Noen" har penger nok til å gi et tilbud på den gamle eiendommen som eieren ikke klarer å avslå. Jeg venter på at noen som har penger skal oppdage verdien av å bevare også denne delen av historien og kulturen.
Jeg kan forstå et det er mange som vil glemme eller ta avstand fra kulturen og det påtvugne levesettet francotiden bragte, men den tiden er også en del av Spanias historie og den tiden var også med å skape det Spania vi har i dag. Den tiden forsvinner ikke selv om man lukker øynene for den.

Nada mas.

Trafikk-kultur
er et ord som ikke finnes på spansk. Eller i allefall er det et ukjent begrep.
For et par måneder siden ble jeg påkjørt av en mopedist i et fotgjengerfelt i Avenida de Mijas. Føreren var en voksen mann på en relativt ny moped, eller moto som det heter her. Men lært seg å kjøre hadde han ikke og kunnskap om trafikkregler hadde han ikke. Og disse tohjulingene er livsfarlige. Her kan man få kjøpe og kjøre moped fra man er 14 år og det er ingen opplæring ennet enn det selgeren gir. Dvs. man lærer hvor man fyller tanken og hvordan kjøretøyet startes. I tillegg er det tillat med passasjer på mopeden. Man kan jo selv tenke seg en 14-åring uten trafikkopplæring og med kompisen eller kjæresten bakpå.... Hjelm er påbudt, men den brukes bare de dagene politiet har "hjelmkontroll" og da klarer det seg med en simpel ridehjelm, for hjelm er hjelm. Og de kjører med den løst oppå hodet med remmene flagrende og da spør jeg meg selv, de har kanskje ingen hjerne som er verd å beskytte?
På den tiden jeg hadde bestemt meg for å flytte hit til Spania, tenkte jeg på å ta med meg en av bilene ned. Men så ble jeg klar over hvor billige biler faktisk er i dette landet, ofte ikke mere enn en tredjedel av prisen i Norge, så da var det jo idioti å ta med seg en gammel bil hit. Etterhvert ble jeg også klar over hvordan spanjolene kjører..... de har Europas aller verste ulykkesstatistikk og kjører vettløst. Disse menneskene som er høflige og vennlige, hyggelige og imøtekommende endrer totalt karakter når de sitter bak et bilratt. Tuter med hornet, hytter med nevene, viser finger, skriker ut gjennom vinduene og er rett ut sagt ufine. Gassen har bare to stillinger, på eller av, dvs full gass når man kjører, uansett hvor og ingen respekt for trafikkreglement. Nei, jeg ville ikke utsette meg for slike ubehageligheter, så jeg valgte å være uten bil.
Jeg har kommet til at denne oppførselen i trafikken må skyldes manglende kunnskap om bilkjøring i det hele tatt. Ja, at de rett og slett er usikre og derfor blir unødvendig stresset. Når jeg observerer hvordan det kjøres, så mener jeg å avsløre stor mangel på grunnleggende kunnskaper. Det ser ut til at det eneste de har lært skikkelig, er lukeparkering. Der imponerer de meg, det kan vi ikke like godt i Norge. Men ærlig talt, så synes jeg at svært mange av spanjolene kan lukeparkere bilen sin for aller siste gang.

Nada mas

Julestjerna
har kommet på plass og døra står på gløtt.

I gamlelandet er man opptatt av at håndballjentene ikke var gode nok og av Ludvig Nessa.
"Jomfru" Maria kunne kanskje blitt en god håndballspiller, hun hadde i allefall ikke sex med menn (iflg en gammel bok) og tenk om abort hadde vært tillatt for 2005 år siden...! Da hadde vi kanskje ikke behøvd å blande kristendommen inn i solvervsfeiringa vår!
Her i erkekatolske Spania er jula lang og ustrukturert. Noen har allerede en pyntet og tent juletre inne i heimene sine. Balkonger er pyntet med nisser som klatrer og med lys som blinker. Etter Francos død for 30 år siden, har man jo fått amerikansk TV i de millioner hjem og så tror man at det er slik jula egentelig er..... Så derfor har etterhvert Santa Claus kommet til Spania, Papa Noel, og han kommer på julaften eller juledagsmorgen, alt etter hvor mye usa-påvirkete foreldrene er. Og da er det gaver, i allefall til barna, men etterhvert har det blitt mere og mere til de voksne også. Den virkelig store dagen er trettendedags jul, dvs De Hellige Tre Kongers Dag, da kommer kongene med gaver.... til alle. Og i mellom der feires nyttår!
Nyttårsfeiringen er herlig, nesten ikke fyrverkeri (etter norsk målestokk: ingenting) og man kan være utendørs i timevis uten å fryse seg helseløs. Det viktigste er at man skal spise 12 druer, en for hvert kirkeklokkeslag, ved midnatt. En drue for hver måned i det kommende året og er man presis, blir hver måned en god måned. Og så kommer champagnen frem, eller i Spania drikker man Cava som er den spanske varianten og ofte minst like god! På nyttårsaftenen har "alle" rødt undertøy..... så derfor er det en perfekt presang til jul; det må jo være nytt!

Hver morgen når sola står opp, holder stæren en lang og vakker konsert utafor soverommet. Og om kvelden, før sola går ned, holder han en ny konsert i en av lysmastene til fotballbanen. Det blir ikke julestemning akkurat av det, men det er utrolig vakkert og nytes i fulle drag.

Nada mas

(og det er tillatt å skrive kommentarer)

Dette er Stavseth på Midtsandan i Malvik Kommune. På dette stedet vokste jeg opp, i allefall de første 10 årene av mitt liv. Bildet er et fotografi av et maleri som min onkel Bjørn malte. Selv om jeg bodde der bare i 10 år, så er det mange minner knyttet til stedet. Hvepsen som stakk meg inne i øret, fallet fra taket på mastua, steinen i hodet (fra min søster som var uheldig med et kast) og ikke minst da jeg kjørte meg av på en gammel trehjulsykkel og fikk et sår på låret. Arret er fortsatt synlig etter 55 år! Men jeg husker også jula i stua. Varmen og juletrelysene som ikke var elektriske. Duften av pappas sigar! Duften av hjemmelaget surkål! Og nissen som kom, og løftet hele ansiktet opp da pappa tilbød øl, tenk han drakk bakom ansiktet! Ølet ja, det var tomtebrygg og jeg tror det var to ulike typer, en for voksne og en for barn.
Jeg tror ikke jeg var mere enn 5 år første gang jeg var med pappa på fotballkamp. Vi hadde ikke bil, men jeg satt bakpå sykkelen til Hommelvik. Det var visst en viktig eller stor kamp, for jeg hadde aldri sett så mange mennesker på en gang. Av fotballkampen husker jeg ingen ting, men jeg husker at det var en tilskuer som ble båret av banen på båre.
Da jeg sju år gammel begynte i skolen, fikk jeg en kamerat, Jan Halvdan, som bodde inne i militærleiren etter tyskerne. Der var det mye spennende etterlatenskaper fra herrefolket. En gang etter skoletid dro vi ut på fisketur i en gammel tysk gummibåt. Den var litt råtten så vi måtte pumpe inn luft stadig vekk og øse vann nesten like ofte. Selv om det var vinter, så var det da fint vær, men det ble visstnok prompte nedlagt forbud mot tilsvarende eksperimenter da foreldrene våre fikk rede på hendelsen.

Nada mas.

Nok en helligdag i Spania, "Marias Unnfangelse..." Sorry, jeg tror ikke på det, men mange synes jo det er flott med mange helligdager. Erkeengelen Gabriel var nok en luring, men det må jeg si, han hadde en flott obo!
Ettersom jeg nå ramlet inn på temaet musikk, så kan jeg fortelle om mitt eneste ønske til jul, jeg ønsker meg en ny luftgitar! Nå har jeg brukt den samme i over 30 år og da er det vel på tide med noe nytt? Vel, jeg har jo i år lært at man ikke skal bytte ut alt som man har hatt i over 30 år.... - men den gamle luftgitaren er jeg virkelig lei av, vanskelig å stemme er den også!
I går kom lutfisken hjem... eller det gjorde den vel ikke i følge sangen: "Lutefisken lengter hjem, lutefisken lengter hjem, lutefisken lengter hjem til havet, for havet det er lutefiskens hjem".. Norsk lutefisk for knapt 10 euro pr kg er vel ikke ille? (Og etterpå havner den i Middelhavet).
Leste på nettet at sladden skal fjernes i Norge, så nå blir det full gass, uansett hvor glatte veier det er, sladding er ikke lenger tillatt!

Den sjette desember er "Dia del Constituion", dvs. grunnlovsdag i Spania. Den nye grunnloven ble vedtatt i 1978. Det er ingen store markeringer, men ETA passer alltid på lage noen smeller på slike merkedager. Så også i dag. Ettersom dette er en Offentlig høytidsdag, er det meste stengt og en del av dagen blir med kaffe ved PCn. Det var en nydelig dag, både morgenkaffen og middagen ble inntatt utendørs på terassen.
Som nevnt er det meste stengt på slike dager, men noen få har alltid åpne butikker. Det er det som kalles "araberbutikkene" og "kineserbutikkene". De har massevis av rask og ræl som man aldri visste at man hadde bruk for..... men de har også nyttige saker. Hjemme hos oss benevnes disse overfylte butikkene bare som "Rask og Ræl". Så det ble en tur dit idag og det ble invetert i blomsterpotter av ulike størrelser og fasonger. Desember er såtid her og til sommeren skal vi løpe rundt og vanne planter, knerte bladlus og andre uønskede insekter døgnet rundt. Kanskje skal vi se litt på vakre blomster også.

I kveld er det Champions League-kamper igjen, men enda mere i morgen......

Desember er allerede har og jeg har vært svært så lite aktiv på min blog. Hva gjør jeg? Går i butikken omtrent hver dag, bruker laaang tid, stopper for en kaffe eller en øl på hjemveien, alt etter hvilken temperatur vi har. Vanligvis skinner jo sola og da er da temperaturen ganske god. Alltid deilig å sitte ute og føle at man lever. Man kan komme i prat med mange slags mennesker. Utenfor den butikken jeg går oftest til, Euromarket, er det et tysk ektepar som har satt opp en slags kiosk. De har noen enkle tyske matretter, tysk øl etc. For litt siden kom jeg i prat med en eldre engelsk lady der, hun holdt på å lære seg tysk fordi hennes barnebarn hadde valgt tysk som valgfag i skolen. Hun trodde vel at jeg var tysker ettersom jeg var der. Så fortalte hun at hun kjente en tysker som bodde i England, han var i Luftwaffe og ble skutt ned over England i 1943. Etter krigen fant han seg ei engelsk jente giftet seg og reista aldri tilbake til Tyskland. Da var det en av de andre gjestene, eller det heter vel den tredje gjesten, vi var bare tre, - en eldre tysker som snakket fluent engelsk. Han var også i Luftwaffe og ble skutt ned over England i 1943! Det viste seg etterhvert at de to tyskerne fløy sammen og at det sannsynligvis skjedde på samme dag at de ble skutt ned. De hadde havnet i hver sin fangeleir og møttes aldri mere. Denne siste ble også i England etter krigen, men han giftet seg med en tysk dame som hadde rømt fra Hitlertyskland. Han kunne fortelle at han alltid var livredd når var oppe og fløy. De fleste hadde et aldri så lite ønske om å få/bli en vellykket nedskyting over England. Han ønsket rett og slett at flyet skulle få en feil, eller skade slik at han kunne skyte seg ut i fallskjerm. Nå skjedde det ikke akkurat slik, men det ble en nødlanding i en engelsk potetåker.
Dette fikk meg til å tenke på at det selvfølgelig måtte være svært vanskelig å være tysk soldat, uansett nivå, om man ikke var 100% overbevist om at Hitlers politikk var den eneste sanne og riktige.