Desember er allerede har og jeg har vært svært så lite aktiv på min blog. Hva gjør jeg? Går i butikken omtrent hver dag, bruker laaang tid, stopper for en kaffe eller en øl på hjemveien, alt etter hvilken temperatur vi har. Vanligvis skinner jo sola og da er da temperaturen ganske god. Alltid deilig å sitte ute og føle at man lever. Man kan komme i prat med mange slags mennesker. Utenfor den butikken jeg går oftest til, Euromarket, er det et tysk ektepar som har satt opp en slags kiosk. De har noen enkle tyske matretter, tysk øl etc. For litt siden kom jeg i prat med en eldre engelsk lady der, hun holdt på å lære seg tysk fordi hennes barnebarn hadde valgt tysk som valgfag i skolen. Hun trodde vel at jeg var tysker ettersom jeg var der. Så fortalte hun at hun kjente en tysker som bodde i England, han var i Luftwaffe og ble skutt ned over England i 1943. Etter krigen fant han seg ei engelsk jente giftet seg og reista aldri tilbake til Tyskland. Da var det en av de andre gjestene, eller det heter vel den tredje gjesten, vi var bare tre, - en eldre tysker som snakket fluent engelsk. Han var også i Luftwaffe og ble skutt ned over England i 1943! Det viste seg etterhvert at de to tyskerne fløy sammen og at det sannsynligvis skjedde på samme dag at de ble skutt ned. De hadde havnet i hver sin fangeleir og møttes aldri mere. Denne siste ble også i England etter krigen, men han giftet seg med en tysk dame som hadde rømt fra Hitlertyskland. Han kunne fortelle at han alltid var livredd når var oppe og fløy. De fleste hadde et aldri så lite ønske om å få/bli en vellykket nedskyting over England. Han ønsket rett og slett at flyet skulle få en feil, eller skade slik at han kunne skyte seg ut i fallskjerm. Nå skjedde det ikke akkurat slik, men det ble en nødlanding i en engelsk potetåker.
Dette fikk meg til å tenke på at det selvfølgelig måtte være svært vanskelig å være tysk soldat, uansett nivå, om man ikke var 100% overbevist om at Hitlers politikk var den eneste sanne og riktige.