For syv år siden skrev jeg dette:


Fra radioen lød en av de fæle låtene fra "Eriksen", søsknene med de forferdelige stemmene, de simple melodiene og de naive tekstene.
Jeg satte på en CD med Verdis's musikk og til Slavekoret tørket jeg kroppen etter dusjen.
Hun skulle komme om ca en halv time, så jeg hadde ikke all verdens tid. Hun hadde virket så opprømt i telefonen, - ventet hun noe ekstra i kveld?
To flasker Concha Y Toro, Cassillero el Diablo, "fra djevelens kjeller", var allerede åpnet og sto klar. Hun kunne få et glass mens jeg stekte ferdig biffene, - indrefilet av elg! De ble dyre, javel, men intet er for mye for hennes kjærlighet.
Jeg kledde meg til Celeste Aida med Nikolov som solist. Forventningene i musikken satte seg i meg, - ny after-shave og bodylotion, - je følte meg vel, varm og lidenskapelig.
Bearnaisesausen måtte være perfekt, - hun elsket en god bearnaise, - denne var nesten hjemmelaget, lyste som solsikker og duftet av frisk estragon.
Othello, andre akt, barytonen Popov var dramatisk. Jeg peprer biffene, litt dramatisk ble de også!
Bakepotetene var ferdige, sto bare i ovnen og holdt varmen, - kryddersmør med frisk rosmarin, kunne det bli bra nok?
Polerte vinglassene litt ekstra, byttet til mørk grønne servietter, de sto fint til broccolien og den gylne bearnaisen. Hun la ikke alltid merke til detaljene, men bemerket alltid når de manglet….
Backe-Gabrielsen var allerede tilstede. Han skulle ikke komme før til kaffen, men var alltid tidlig ute. Backe var alltid en intern spøk oss imellom, som en slags god venn som måte være der en gang i blant.
La Traviata; - Violetta sang med lengsel, - mon tro om hun hadde lengtet like mye som meg den siste uken?
Jeg danderte på rosene, - rettet litt på en som hang litt med hodet, kanskje skulle jeg legge den fineste på tallerkenen hennes? - Ja! Det ble flott, en dyprød, nesten burgunder "Hanne", perfekt utviklet, - dette måtte bli bra!
Finalen fra Aida andre akt, - jeg ryddet bort skittentøyet fra badet, tørket av speilene og hadde på litt ekstra after-shave på håndleddene, klokka? Hvor var den, jo der, hun kunne komme i hvert øyeblikk!
Jeg slo opp temperert vin i to glass, denne sødmefylte chilenske vinen, med fylde som en kvinnes blomst og ange av sommer og hete netter i nattergalens rike.
Tenoren Nikolov igjen, parkerte selveste Pavarotti i bakgården med sin La Donna é Mobile fra Rigoletto
En hvit Mercedes rullet inn på gårdsplassen, Airport Taxi, den mobile donnaen var hjemme!