Du som metter liten fugl......

Når jeg sitter her ved kjøkkenvinduet i Nord-Trøndelag med åtte hunder rundt meg , et dagbladkryssord og en kopp kaffe, så kan det komme så rare tanker. På foringsplassen rett utafor vinduet yrer det av fugler som jeg forer med solsikkefrø og lettkokte havregryn.

Tankene går tilbake i tid, mere enn femti år tilbake. Da gikk jeg på søndagsskole sammen med mine to søstre. Det var sikkert flere grunner til det, den gang jobbet folk seks dager i uka og hadde bare søndagen fri og det var vel fint med et par barnefri timer på søndag formiddag skulle jeg tro. Jeg kan huske vi lærte om hvor forferdelig dumme "de skriftlærde" var. Av dette trakk jeg konklusjonen at Jesus ikke kunne lese eller skrive men at han likevel var en ener.

Denne barnelærdommen har siden den gang sittet i meg. Altså skepsisen til det skrevne ord. Og det har forundret meg at nettopp religionene og ikke minst kristendommen tviholder på sannhetsgestalten i det skrevne ord. Og især de ord som ble skrevet av de aller første som lærte seg kunsten. Jeg kan meget godt forstå at mennesker for totusen år siden trodde at de som behersket skrivekunsten hadde fått denne egenskapen som en gave fra gudene og at de dermed trodde blindt på alt som sto notert på et stykke pergament, eller hva det var de skrev på.

I dagens Norge tror folk fortsatt på det trykte ord, ikke så mye på det som står i Bibelen eller Koranen, men derimot VG og Dagbladet! Stoffet i disse boulevardavisene inneholder riktignok brokker av sannhet, men disse brokkene behandles med en journalistisk frihet som gjør at artiklene mister sannhetsgestalt. De faktiske forhold er kjedelige og de selger ikke aviser, derfor må man sprite opp stoffet. Men folk svelger det likevel rått, akkurat som folk i gamle dager svelget innholdet i Bibelen og Koranen.

Men det er JEG som metter liten fugl.... (og åtte hunder!)

Nada Mas