17 januar 2006


"Vi tar en spansk en".

Dette er jo et kjent uttrykk og når man ser hvordan spanjoler kan finne på å parkere sine biler, så skulle man tro at det var derfra uttrykket kommer.
I Norge benytter vi dette uttrykket svært ofte og som regel for en enkel løsning på et komplisert problem. Eller vi bruker det når vi serverer "en hvit løgn".

Om man følger med i nyhetsmedia observerer vi ofte at både den ene og andre politiker blir beskyldt for "å ta en spansk en" og millardæreliten gjør det visst ganske ofte, noe som iblant gjenspeiler seg på Oslo Børs. Og vi selv da... tar vi en spansk innimellom?

Ettersom jeg bor i Spania så måtte jeg finne ut hvorfra dette uttrykket kommer, og her er svaret fra øverste hold!

Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet forklarer at slike språklige sammenligningene ofte har et rent konkret historisk opphav, og han legger ikke skjul på at han humrer litt for seg selv når han hører om fromme misjonsfolk som «tar en spansk en».

– Dette uttrykket stammer fra sjøfolkenes erfaringer fra prostitusjonsmiljøet. «Å ta en spansk» en innebærer å oppnå orgasme ved å gni kjønnsorganet mellom brystene til den prostituerte, noe som var billigere enn vanlig samleie, sier Lomheim.

En annen forklaring på opprinnelsen av en spansk er at norske hvalfangere, på vei hjem fra Sørishavet hadde et stopp i Spania. Etter over et halvt år med bare hånden til hjelp var det mange som følte behovet presse på. Men de fleste hadde noen hjemme som også ventet på å få utløsning for oppdemte behov, så for da ikke å pådra seg smitte og påfølgende kjeft ble den spanske metoden brukt. For hvalfangere med mye oppsparte penger fra lang ferd uten havnebesøk var prisen ikke det avgjørende, het det seg i det maritime miljøet i Vestfold.

Så om det nå er noen som forventer at jeg skal beskrive "en fransk en" eller "en gresk en", så tar dere feil... DET gjør jeg ikke.

Nada mas.

Ingen kommentarer: