Sjekking

Sted: En liten bar i en liten by i Spania.

Jeg sitter i barens eneste sofa, en to- tre eller fireseter alt etter hvor tett man sitter. Vel, sofa er en smule overdrevet, en slags benk med ryggputer, ikke spesielt behagelig, men stedet er hyggelig og innehaverne likeså. Baren er bitteliten, bare «et hull i veggen» og foruten denne benken er det bare sju barkrakker. Ute på fortauet er det fire, fem bord med stoler under tre parasoller.

Ved bardisken sitter en skotte som sier at han er forfatter. Javel, han skriver noen anekdoter og morsomme historier som han går rundt og selger. Han går rundt i alle barene, men for å få lov til å prøve å selge noe, må han selv kjøpe noe. Og det går på vino tinto. Tidlig på ettermiddagen kan han faktisk være ganske morsom og slagferdig, men har en tendens til å bli slitsom litt utpå kvelden.

Ute ved det ene bordet sitter en svenskfinne over middagshøyden. Som alltid kjekt bekledt i en skinnbukse, - slike som var på moten for tretti år siden, åpen ermeløs skjorte som viser fram noen usedvanlig naive tatoveringer på en muskelløs (ja--- IKKE muskuløs!) kropp. Ansiktsformen er en smule hengende og han konverserer heftig med en kortvokst korpulent siklende svensk kvinne med gulrotfarget hår og som tydelig har passert best-før-datoen. Han er kanskje underholdende for han sier mye og ler mye selv av sine vittigheter. Kvinnen stryker ham stadig over de nakne armene og sikler bare enda mere i sin tinto de verano.

En uvanlig tynn gammel engelskmann i baseball-lue og bare to tenner i undermunnen, slenger seg ned ved baren og synger med bakgrunnsmusikken som er sekstitallspop. Doserer om bandene fra den tiden og sitter og digger med en pint of beer!

Så kommer hun snikende opp i benken og setter seg ved siden av meg. Dårlig ånde og skjev tannstilling er det første som slår meg. Men hun vil så gjerne sitte tett inntil meg.

Ånden minner meg om en sjef jeg hadde den tida jeg jobbet. Han hadde en lei vane med å bøye seg over meg bakfra for å se hvor langt jeg hadde kommet med prosjektet mitt, og det veltet seg alltid i magen min da ånden hans kom for nære, og det gjorde den alltid, fy som han respirerte!

Min «venninne» i benken ser på meg med sine brune øyne og jeg observerer at hun nok plages litt mye med ansiktshår. Får meg til å tenke på min klassekamerat fra den videregående skolen, hans to år yngre søster måtte barbere seg før vi begynte med denslags.

Hun prøver seg med et lite slikk i mitt høyre øre, men jeg avslår høfligst. Da oppdager jeg at hun lider av tarmgass, noe som får meg tilbake til skoletiden og kjemilæreren som nok hadde et lignende problem. Han var i sitt ess hver gang vi hadde prøver og forsøk med diverse gasser, da lot han det stå til! Men unge mennesker har da ganske god hørsel, så vi hørte da det!

Så kommer det en lang ulenkelig figur inn døra til baren, en ankomst som ligner på Cosmo i Seienfeldt: «Har noen sett Daisy?» --- «Å der er du!» Så setter han på henne halsbåndet og strener ut av baren med blandingshunden.